onsdag 19 oktober 2011

Bra dag

Dagen har gått sjukt bra! :D
Intag:
2 knäckebröd
1 kopp chai thé

Jag fikade med en kompis idag. Vi träffades senast förra helgen och hon sa
-"Allså ***** det ser ut som att du har gått ner ännu mer i vikt sen senast vi sågs, det syns i ditt ansikte.. Har du det?"

Omöjligt för mig att svara eftersom jag inte har en våg. Men jag märker ingen skillnad på kläderna. Men hoppas kan man alltid göra.

Imorgon reser jag iväg tills i helgen. Jag måste komma på något bra att äta på tåget eftersom det är en lång resa.. Cola zero är ett måste, men vad mer för nyttigt och gott kan man hitta på pressbyrån O_o

7 kommentarer:

  1. Svar: Åh, vilka fina saker du vill ha, håller faktiskt med dig helt.

    Angående vad du ska köpa och äta, menar du mat eller mer snacks? Om du menar det sista så kanske läkerol? Annars: frukt, sån där kesoblandning med torkad frukt, smoothie (inget tillsatt förutom frukten). :>

    SvaraRadera
  2. Äpplen finns på pressbyrån! Sen har dom massa asgrymma tidningar också, fast dom smakar nog inte så gott..

    SvaraRadera
  3. Hei.

    Får du hjelp? Snakker dine nærmeste med deg om vektnedgangen? Jo
    lenger du holder på jo vanskeligere vil det bli å slutte med de sykt
    irriterende tankene rundt mat. Du kommer til å miste mensen snart,
    hvis du ikke klarer å stoppe på 50. Og noen vil etterhvert tvinge deg
    til å bli frisk, fysisk, og det kommer til å være sjukt tungt psykisk.
    Blir trist av å lese bloggen din, håper det du må gjennom for å bli
    frisk går så smertefritt som mulig.

    Jeg har spiseforstyrrelser. Det som skjedde med meg var at jeg ble mer og mer deprimert jo mer jeg gikk ned i vekt. Når kroppen er under en viss BMI vil ikke hjernen fungere som normalt og alle pasienter, uten unntak, vil bli i større eller mindre grad deprimerte. Slet mye psykisk før jeg kom helt dit,
    men ble hundre ganger verre da jeg hadde gått ned så mye som jeg
    gjorde. Og når man er så deprimert parallelt med at noen tvinger i deg
    mat som du får angst av, er det veldig fristende å bare gi opp livet. Dette
    gjør hele prosessen ekstra vanskelig fordi at man på et sykehus ikke
    har muligheten til å gi opp. Og når legene har tvunget deg opp på et
    stabilt nivå vil du sannsynligvis vært tvunget til å holde vekta,
    spise seriøse mengder mat, være fysisk "frisk", men samtidig ha de
    samme sinnsykt irriterende tankene. Kontrasten mellom hvor glade alle rundt deg er for at du har lagt på deg og hvor jævlig du selv syns det er gjør det hele grusomt.

    Håper du klarer å snu det så tidlig som mulig og får stabilisert
    kostholdet ditt. Jeg mener det virkelig: jo lenger du lar det gå, jo
    vanskeligere blir det for deg etterpå. Og da må du leve med ekstremt irriterende tanker om mat som det virker som aldri vil gi seg, og du får ikke engang lov til å være syltynn.

    Lykke til.

    SvaraRadera
  4. du är så himla duktig! :)

    SvaraRadera
  5. Hej, försökte mejla dig med det funkade inte.

    Jag är 16 och bor fortfarande hos mina föräldrar och syskon. Så att inte äta någonting är i princip omöjligt och om jag inte äter i skolan så blir alla kompisar så himla oroliga och tjatar att jag måste äta bla bla jag är fin, sånt där bullshit du vet... Jag äter inte något godis pga. godislöfte (haha, måste ha det annars skull jag äta 5kg godis varje dag), jag äter knappt något bröd/kolhydrater och försöker äta så lite mat som möjligt som sagt, men det är så grymt svårt när man har föräldrar som lagar grymt god mat varje dag och bra mat i skolan. Försöker också träna men det är så tråkigt nu på hösten/vintern. Det finns verkligen inte någon alls jag kan prata med det här om, särskilt inte mina vänner!
    Känner att varje gång jag försöker gå ner i vikt så slutar jag efter ett tag, men den här gången vill jag verkligen!
    Vet inte om det här mejlet gör så mycket "sense" men behöver verkligen en peppkompis och massor med bra tips, vill inte vara fet äcklig och ful längre, jag vill också vara/bli perfekt!
    Skulle vara grymt schysst om du svara! heymirecle@hotmail.com
    Emma

    SvaraRadera